Økt utbytteskatt
Skattesatsen øker med to prosentenheter til 37,84 %. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren øker fra 1,6 til 1,72.
Økningen i oppjusteringsfaktoren gjelder også aksjegevinst- og tap og gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting.
Endringene trer i kraft fra og med 6. oktober 2022. (For ekstrabeskatning av renteinntekter på lån til selskap etter skatteloven § 5-22 trer endringen i kraft først fra 2023).
Økt formuesskatt – redusert verdsettelsesrabatt på aksjer/næringseiendom
Formuesskattesatsen økes fra 0,95 til 1,0 prosent (trinn 1 - formue inntil 20 millioner kroner) samtidig som verdsettelsesrabatten for aksjonærer og eiere av næringseiendom reduseres.
Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom settes for 2023 til 80 % av markedsverdien sammenlignet med 0,75 % i 2022.
Verdsettelsen av direkte eide driftsmiddel blir på den annen side redusert fra 75 til 70 prosent.
Bunnfradraget videreføres på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar). Dødsbo får rett til vanlig bunnfradrag også for år etter dødsåret.
5% ekstra arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner
Regjeringen foreslår en særskilt arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner. Denne omtales som et situasjonstilpasset tiltak.
Skattlegging av privat konsum i selskap
Finansdepartementet sendte et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Det tar tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
Regjeringen foreslår at ordningen der selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere i en skattefavorisert innskuddspensjonsordning utvides slik at man kan spare fra første krone. I dag omfatter ikke ordningen inntekter mellom 0 og 1G.
Exitskatt
Finansdepartementet utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. Reglene må utformes slik at de fungerer mest mulig effektivt og at de er innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet.
Merverdiavgift
Det foreslås merverdiavgift på elbil for kjøpsbeløp over 500 000 kroner, en utvidelse av avgiftsplikten på fjernleverbare tjenester og en avvikling av mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester.
El-bilkjøp over 500 000 kroner
Det foreslås at det innføres merverdiavgift ved kjøp av elbil for kjøpsbeløp over 500 000 kroner. Avgiften skal beregnes med 25 % av beløp over kr 500 000. Forslaget vil gjelde for batteribaserte elektriske kjøretøy. Hydrogenbiler vil ikke bli omfattet. Forslaget vil også føre til mva på leasing av bil med verdi over kr 500 000.
Fjernleverbare tjenester – utvidet avgiftsplikt
Det forslås en utvidelse av avgiftsplikten på fjernleverbare tjenester slik at alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til norske forbrukere og andre som ikke er næringsdrivende vil bli avgiftspliktig.
Avvikler mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester
Det foreslås å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, i merverdiavgiftsloven § 6-1. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.
Tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri
Samtidig med fremleggelsen av budsjettet er det sendt på høring en alternativ ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Forslaget vil gjøre at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet utsettes inntil omtvistede krav er avklart.
Spørsmål/kommentarer om nyhetsbrevet?